Under dette temaet finnes følgende undertema:
- Skrittvis utvelgelse
- Skrittvis utvelgelse, punktvis
- Eksempel på helseoversikt fra Alta kommune
- Eksempel på helseoversikt fra Vadsø kommune
Skrittvis utvelgelse
Folkehelseloven § 6 pålegger kommunen å drøfte utfordringene som kommer fram av helseoversikten. Det ligger også et medvirkningskrav i folkehelseloven og plan- og bygningsloven, altså at berørte interesser skal kunne få medvirke i planprosessen. Mange kommuner overlater drøftingen av folkehelseutfordringene til de folkevalgte og finner dette å være innen rammen av det ordinære politiske arbeidet, men medvirkningsmomentet kan da bli utydelig.
En metode som ivaretar forutsetningen om medvirkning, er «skrittvis utvelgelse». Vi har arbeidet med denne metoden i flere kommuner og vil forsøke å oppsummere våre erfaringer i avsnittet under. Metoden sikrer utøvelse av kommunens ansvar etter folkehelseloven § 6 omå trekke folkehelseutfordringer inn i kommunens planstrategi. Metoden sikrer også medvirkningskravet i folkehelseloven § 4 og plan- og bygningsloven § 1.1. Poenget er at berørte interesser trekkes inn i en prioriteringsdrøfting, sammen med administrasjon og folkevalgte. Gjennom det skapes en arena for drøfting, som gjør at ulike argumenter kan løftes fram og vurderes.
Skrittvis utvelgelse, punktvis
Det er et viktig poeng at alle trinnene i metodikken dokumenteres skriftlig og arkiveres sammen med øvrig dokumentasjon knyttet til planprosessen. Møteleder bør være en ekstern person som ikke har «interesser» i utfallet av drøftingen.
- Inviter lokale ressurspersoner som representerer viktige sivile interesser i kommunen.
- Inviter også ordfører, relevant utvalgsleder, rådmann og relevante kommunalsjefer.
- Ta utgangspunkt i den lokale (reviderte) helseoversikten.
- Hvert punkt i helseoversikten beskrives, for eksempel av folkehelsekoordinator. Gi anledning til å stille
spørsmål. - Runde 1. Hver deltaker velger ut fem punkter som sine viktigste.
- Oppsummering runde 1.
- De punktene som ingen synes er viktige nok til å prioriteres, danner grunnlag for en drøfting. Hvorfor skal ikke
dette punktet prioriteres? - Runde 2. Hver deltaker velger ut fem punkter som sine viktigste.
- Oppsummering runde 2.
- De punktene som ingen synes er viktige nok til å prioriteres, danner grunnlag for en drøfting. Hvorfor skal ikke
dette punktet prioriteres? - De punktene som står igjen, forsøkes tematisert.
- Tematiserte punkter blir de prioriterte utfordringsbildene som skal løftes inn i planstrategien.
Det er til slutt viktig å understreke at det er kommunestyret som til sist avgjør hvilke utfordringsbilder som skal danne rammen for kommunens planstrategi. Kommunestyret står derfor fritt til å endre på det som foreslås fra rådmannen. Det er derfor viktig at rådmannens forslag er basert på en prosess som er dokumentert, og at prosessen er basert på faglighet, transparens og bred medvirkning.
Eksempel på helseoversikt fra Alta kommune
En del kommuner har valgt å systematisk gjennomgå alle undertemaene.
Dette har oftest ledet fram til et stort og omfangsrikt dokument som har gitt en grundig breddeoversikt over faktorer som påvirker helsetilstanden i kommunen. Et godt eksempel på dette kan være Alta kommunes helseoversikt, som er på mer enn 90 sider og svært detaljert.
Eksempel på helseoversikt fra Vadsø kommune
Andre kommuner har valgt å ta utgangspunkt i de fem områdene og har benyttet Helsedirektoratets veileder som et utgangspunkt for å velge ut relevante undertema for videre kartlegging. Dette har ofte resultert i et mindre omfangsrikt dokument som er smalere innrettet. Et godt eksempel på dette kan være Vadsø kommunes helseoversikt, som er på 30 sider.